– Vi godtar ikke at de som sa nei til demokrati på arbeidsplassene, kidnapper frihetsbegrepet. Vi godtar ikke at de som vil øke forskjellene mellom folk skal få gjøre det i frihetens navn.
LO-leder Gerd Kristiansen tale, 1. mai 2014 i Oslo

Globaliseringskonferansen 2014 handler om frihet. Fordi vi ikke godtar at begrepet kun skal handle om en falsk visjon om frihet. Vi ønsker faktisk frihet, hvor felleskapsløsninger legger til rette for å gi folk reelle muligheter til å velge liv i tråd med egne ønsker og evner.

Fortsatt går land til krig i frihetens navn. Men etter alle kriger står de fattigste igjen fattigere, både hos vinnere og tapere. Fellesskapets eiendom deles ut til de få og privilegerte i frihetens navn. I store deler av verden ødelegges matjord og drikkevann i frihetens navn. I andre deler av verden underlegges millioner overvåkning og mistenksomhet i frihetens navn. Friheten har blitt til tvang.

Frihet presenteres som muligheten til å velge skole, velge helsetilbud, velge lenger arbeidsdag. Noens frihet til å jobbe overtid, handle døgnet rundt, familiens valgfrihet til at mor skal være hjemme, friheten til å bruke private helseforetak. Private alternativer fremheves som de viktigste politiske frihetskampene i stedet for fellesskapsløsningene. Det offentlige tilbudet bygges gradvis ned, mens det private alternativene blir presentert som løsningen. Konkurranse, framfor samarbeid, er måten man skal oppnå kvalitet på.

Dersom frihetsbegrepet handler om muligheten til å velge private alternativer framfor det offentlige, blir valgfrihet fort et spørsmål om størrelse på lommebok og ikke reelle valg til folk.

I WTO og bilaterale handelsforhandlinger presenteres fri flyt av kapital, varer og tjenester som frihet. I EU er friheten fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. Selskaper gis beskyttelse og rett til å saksøke politiske vedtak i private domstoler, og våre demokratiske rettigheter svekkes.

• Hvor frie er kvinner uten egen inntekt?
• Hvor frie er amerikanske dobbeltarbeidende borgere uten fritid eller råd til helseforsikring? De kan jobbe hvor lenge de vil, de “kan” velge det helsetilbudet de vil.
• Hvis et land mister sin egen industri og blir redusert til råvareleverandør pga av såkalt frihandel, har landet blitt mer fritt eller mer avhengig?
• Er dette frihet? Er dette virkemidlene som skal til for å få frihet?

Vi sier nei. Vi ønsker en frihet fra sterke avhengighetsforhold til andre. Det gjøres ved å stå sammen for å sikre at alle skal ha muligheter til å leve gode liv uavhengig av nasjonalitet, kjønn, hudfarge, etnisk bakgrunn, livssyn, seksuell legning, språk og kulturforskjeller – og lommebok.

Globaliseringskonferansen 2014 ønsker å sette fokus på frihet som politisk begrep som fører oss nærmere samfunn med frie mennesker. Vi godtar ikke lenger at krefter som øker forskjellene, bygger ned velferden eller videreutvikler usosiale handelsystemer skal få gjøre det i frihetens navn.

Konferansens deles opp i tre hovedspor – Norge i verden, Europa brenner, og Norge i forandring.

Norge i verden ser på Norges betydelige rolle i verden. Spørsmålet som reises er hvilken aktør vi ønsker at Norge skal være, og hvilken aktør Norge kunne være, og hvem vi kan lære av.  Skal Norge støtte diktaturer og dronekrig med krigsmateriell, eller bli fredsnasjonen vi liker å si vi er? Skal vi  fortsette å tjene penger på klimaendringer[NF1] ? Frihandelsavtaler og investeringsbeskyttelsesavtaler forhandles verden over, men hvem skaper de frihet for, og hvem beskytter de? Med den planlagte handelsavtalen (TTIP) som EU og USA nå forhandler går stormaktene sammen om å la næringslivet bestemme hvordan framtiden skal se ut på bekostning av samfunn og natur. Ttip er en avtale som svekker demokratiets mulighet til  å forme samfunnsutviklingen, og legger makten over fremtiden i hendene på private selskaper. Dette er ikke en avtale hvor redusering av toll er problemet, men politikken og demokratiet. En slik politikk vil føre til stor belastning på frihet til å organisere seg og kjempe for bedre liv. Norges sosiale forum er tilbake på start – kampen mot den multilaterale avtale om investeringer (MAI-avtalen), og må samles for på nytt å slå denne liberaliseringen og reguleringen av folkestyret tilbake.

Europa er i krise, og svaret fra nasjonale og overnasjonale myndigheter er å svekke velferdsstaten, i land etter land. Det er ungdommen som rammes hardest i bestrebelsene på å redde bankvesenet. Dette skjer ikke uten kamp. Fagbevegelsen og andre sosiale bevegelser er helt sentrale i å motarbeide de verste utslagene av denne politikken, samtidig som de organiserer seg for å snu utviklingen -­ for frihet, trygghet, demokrati og solidaritet, mot fattigdom, arbeidsløshet og fascisme.

Norge har gjennomgått rivende forandringer de siste tiårene. Velstanden, billig import fra Kina, og en velferdsstat som også bidrar til å gjøre innbyggerne i Norge til effektive og fleksible arbeidere, har samtidig økt individualismen og svekket solidariteten med dem som ikke har opplevd den samme velstandsveksten, og husker hvordan det var for de nederst på stigen. Deltid, midlertidighet og en voksende arbeidsutleieindustri, kombinert med en rasisme og fremmedfiendtlighet vi knapt har sett siden mellomkrigstiden, er alle utviklingstrekk som er med på å svekke tillit i Norge, som har lagt grunnen for folks frihet og trygghet i hverdagen.

Det er en helt reell fare for at det kan gå med Norge som det har gått med andre land i Europa, om ikke nå, så kanskje i nær framtid.  Vi som ønsker en framtid der vi har velferd, trygghet og frihet, må begynne å diskutere og jobbe for det allerede i dag.

Organisasjonene bak Norges Sosiale Forum jobber for en bedre verden, en verden basert på demokrati, fellesskap, likestilling, fred og rettferdighet. Organisasjonene jobber på felt som bringer oss litt nærmere denne verdenen: Fredsarbeid. Miljø. Klima. Solidaritet. Arbeiderrettigheter. Utviklingsarbeid. Det finnes ulike løsninger på utfordingene vi står overfor, felles for de fleste av dem er at de er fellesskapsløsninger som legger til rette for individets frihet, og samtidig ivaretar mangfoldet innen kultur, politikk og natur.