Skriver Asabjørn Wahl, For velferdsstaten, i dagens utganve av Klassekampen.

Det har vært gjort flere forsøk gjennom de siste årene på å bygge allianser og samordne motstanden mot den ”stille revolusjonen”, som EU-kommisjonens president José Manuel Barroso så treffende har kalt den pågående markedsliberale omdanningen av økonomi og samfunn i Europa. Et av problemene med å få til en slik allianse har vært at fagbevegelsen i mange land har vært tilbakeholden med å gå inn i slike brede, folkelige bevegelser. Det har nok vært en porsjon overvurdering av egen styrke i dette, samt overdreven tro på at ”den sosiale dialogen” skulle gi løsninger. Nå, i finans- og gjeldskrisas kjølvann, ser det imidlertid ut som om sannhetens øyeblikk går opp for stadig flere både europeiske og nasjonale fagorganisasjoner.

Dette har til nå ført til at tre av de europeiske faglige føderasjonene har sluttet seg til Alter Summit. Det gjelder de offentlig ansattes (EPSU), transportarbeidernes (ETF) og lærernes (ETUCE) organisasjoner. I tillegg har en rekke nasjonale faglige landsorganisasjoner støttet det nye initiativet, i Italia (CGIL), Frankrike (CGT), Belgia (CSC og FGTB), Portugal (CGT-P), Storbritannia (TUC), Ungarn (MSZ OSZ) samt noen mindre fagorganisasjoner. Euro-LO har også gitt initiativet sin støtte. Foruten fagbevegelsen er en rekke sosiale bevegelser og ideelle organisasjoner med. På europeisk nivå gjelder dette organisasjoner som Attac, Jordens venner, Europas nettverk mot fattigdom, Greenpeace samt kvinne- og sosiale rettighetsorganisasjoner. Fra Norge har For velferdsstaten vært med fra begynnelsen, som en av initiativtakerne, og er også representert i Alter Summits koordineringskomite. Over 100 organisasjoner er til nå tilsluttet, og ytterligere et tredvetall har meldt seg som interesserte observatører.

Denne nye alliansen støttet den europeiske fagbevegelsens felles aksjonsdag med generalstreiker og andre aksjoner den 14. november i fjor – som i seg selv representerte et historisk gjennombrudd. Grenseoverskridende generalstreiker (gjennomført i seks land) av denne typen har aldri tidligere forekommet i Europa. Sammen med fagbevegelsen støtter Alter Summit også opp om de planlagte demonstrasjonene mot EUs antisosiale politikk den 13.-14. mars i år. Den første av disse datoene er satt av til nasjonale aksjoner, mens det den 14. mars kalles til felles demonstrasjon i Brussel. Dagene etter, 15.-16. mars, holdes det møte med alle som har sluttet seg til Alter Summit-initiativet, for å enes om en felles plattform (manifest) for den videre kampen og finpusse planene for Aten-mobiliseringen.

Alter Summit ble formelt lansert i Firenze i fjor høst etter knapt ett års forberedelse. Tilslutninga til initiativet skjer ved at man støtter den politiske plattformen som er utviklet (”The Call”). For tida arbeides det med ovenfor nevnte manifest for kamp mot sosial nedrustning og mot de massive angrepene som rettes mot fagbevegelse og sosiale rettigheter i Europa. Meningen er at dette nettopp skal lanseres under mobiliseringen i Aten i begynnelsen av juni. De viktigste kravene fra Alter Summit er å stanse nedskjæringspolitikken, som karakteriseres som både destruktiv, absurd og selvmorderisk; ned- eller avskrive gjeld; skattlegge kapitalen; underlegge finanskapitalen demokratisk kontroll og starte massive investeringer i nødvendig, klimavennlig omstilling. Aksjonen retter seg mot Troikaen (EU-kommisjonen, Den europeiske sentralbanken og Det internasjonale pengefond), som står bak de brutale angrepene på velferd og fagbevegelse, samt mot de nasjonale regjeringer, banker og multinasjonale selskaper som presser fram og gjennomfører denne politikken.

Lykkes planene til Alter Summit, vil den bli den første brede, felles-europeiske folkebevegelsen noen gang, en bevegelse med mål et demokratisk, sosialt og klimavennlig Europa. Alliansen presenterer seg selv som en kontinuerlig prosess, der politikk og aksjoner utvikles gjennom å bygge enhet mellom brede, folkelige bevegelser og organisasjoner. Det oppfordres derfor til etablering av nasjonale og regionale koordineringskomiteer, samt aksjoner og mobiliseringer på de samme nivåene – både i form av egen motstand, men også i solidaritet med dem som står mest sentralt i kampen (Hellas, Irland, Portugal, Spania, Italia – for ikke å snakke om en rekke av de sentral- og østeuropeiske landene). Politiske partier inviteres ikke med i alliansen som organisasjoner, men enkeltstående politikere inviteres til å støtte initiativet og plattformen. Det samme gjelder kulturpersonligheter, intellektuelle og andre kjente navn som kan bidra til å styrke oppslutningen om alliansen. Blant de som til nå har støttet Alter Summit, kan nevnes Susan George, Ken Loach, Riccardo Petrella, Slavoj Zizek, Tariq Ali, Jan Kavan, Toni Negri, Jean Ziegler og mange flere.

7.-9. juni er det altså samling i Aten. Også her i landet er det en begynnende mobilisering for å være med på dette – både i deler av fagbevegelsen, samt innen Norges Sosiale Forum, Attac Norge og andre organisasjoner. Ved siden av lansering av et felles manifest, eller minimumsprogram, legges det opp til et gigantisk folkemøte på et stadion i utkanten av Aten, samt en massiv demonstrasjon – for et annet Europa, og til støtte for den kampen som føres av greske fagorganisasjoner, sosiale bevegelser og folkelige organisasjoner, som til dels er dannet i kjølvannet av den drakoniske nedskjæringspolitikken som gjennomføres. Det er bare å slutte seg til. Vi møtes i Aten!

Av Asbjørn Wahl