Faglig senter for papirløse

LO-kongressen vedtok å opprette et faglig senter for papirløse og jobbe for arbeidstillatelse til mennesker som oppholder seg uten oppholdstillatelse i Norge.

EtiopierePresses
Foto: Linn Cathrin Olsen, NTB Scanpix

Erfaringer fra norsk fagbevegelse og den svenske fagbevegelsen sitt ”Fackligt center för papperslösa”, viser at papirløse blir grovt utnyttet på det svarte arbeidsmarkedet. Papirløse er mennesker som har søkt asyl og fått avslag, men av ulike årsaker ikke kan returnere til hjemlandet sitt. Det kan også være arbeidsinnvandrere som har vært her lengre enn de har lov til.

Mange har vært her i lang tid. Dette er mennesker som ikke har arbeidstillatelse, oppholdstillatelse eller andre norske papirer. De er her, men de er ikke registrert her. De er usynlige. Dette gjør de også lette å utnytte, de har ikke mange valgmuligheter og må ofte ta til takke med arbeidsvilkår langt under de som er avtalte mellom partene i arbeidslivet.

Et faglig senter for papirløse skal ikke bistå i asylprosesser eller gi helsehjelp, det skal gi faglige råd til en sårbar gruppe arbeidstakere. Dette vil gi papirløse som blir utnyttet på arbeidsplassen et sted å gå for støtte og råd. Men kan­skje enda viktigere vil et slikt senter kunne gi et tydelig signal til kyniske arb­eidsgivere om at det å bryte arbeidsmiljøloven får konsekvenser, også når ofrene er papirløse.

Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) har anerkjent at arbeidsmiljøloven også gjelder for papirløse arbeidstakere, og at retten til å organisere seg også gjelder papirløse. Det kreves at det skilles mellom arbeidsmiljølov og utlendingslov, og mellom innvandrerstatus og status som arbeidstaker. Papirløse står helt uten forsvar og beskyttelse på arbeidsplassen og er der­med blant de mest sårbare i norsk arbeidsliv. Men det handler ikke bare om det, det handler om å forsvare de rettighetene vi har kjempet frem. Gjennom å fjerne alternativet med å ansette en papirløs uten rettigheter, verner vi om tarifflønn, arbeidstidsbestemmelser og arbeids­forhold.

Noen eksempler på hva som skjer her i Norge

  • Rapporter om papirløse som jobber for 20 kroner timen
  • Rapporter om alvorlige brudd på arbeidsbestemmelser som altfor lang arbeidstid, ikke ferie, ikke penger ved sykdom
  • Også eksempler på papirløse som får sparken på dagen og heller ikke får lønn de har til gode.
  • Menneskehandel – tvunget til arbeid.
    Kilde: FO

De papirløse trenger inntekt til livsopphold. Derfor er det ikke et spørsmål om de kommer til å arbeide, det er et spørsmål om hvilke forhold vi skal aksep­tere at de jobber under. Det sentrale poenget er ikke hvorfor de er her, de er her og vi må bestemme hvordan vi skal forholde oss til det.

Det at det finnes en papirløs underklasse, helt uten rettigheter gjør det mulig for arbeidsgivere å velge sosial dumping. LO har derfor nå tatt ansvar for å få opprettet et faglig senter for papirløse.

Relevante Lenker:

FO: FO vil ha et norsk faglig senter for papirløse
Fontene: Kjemper for papirløse-senter
Norsk Folkehjelp: Arbeidsmiljøloven gjelder for alle

Advertisements

Kamerater, Raymond

I helga gikk Trondheimskonferansen av stabelen, etter Arbeiderpartiets partisekretær Raymond Johansen sitt innlegg kokte salen av frustrasjon og engasjement. Av de 44 som hadde ordet i løpet av debatten var Beck Jørgensens sitt innlegg ett av de som fikk høyest jubel fra salen.

20130129-085216.jpg

– Takk for en god innledning,
jeg føler at det er en gruppe du har glemt nemlig alle de ungdommene som ikke får lærlingplass. Det er så mange ungdommer som har fått både to år og mer på skole, og de får ikke lærlingplass.
Og dette er snakk om arbeidskraft som vi trenger. Helsefagarbeidere som vi trenger.
Jeg kommer fra fagforbundet, og jeg er hjelpepleier.
Jeg har i 5 år en 16, 9 % stilling, og den øker ikke!
Ja, dere sier at dere gjør noe med det, men jeg har ikke sett noen forandring på min arbeidsplass, min faste arbeidsplass.

Jeg er nå nestleder i fagforbundet ungdom og har et frikjøp der, jeg er utrolig heldig.
Jeg vil at ungdommer som er i samme situasjon som meg får muligheten til å ha 100 % fast stilling i sin jobb som de er utdanna som , og der hvor vi vet at vi trenger arbeidskraft.

For 2,5 år siden jobbet jeg på et sykehjem i et vikariat. Jeg hadde som sagt 16,9 prosent stilling. Og det kunne jeg jo ikke leve av. Jeg hadde ikke råd til husleia mi engang.
Jeg hadde et vikariat og vi fikk beskjed om at vi måtte spare penger.
Det som skjer er at jeg blir satt på en nattevakt alene med 16 demente pasienter. Jeg satt og gråt i en time da jeg var ferdig på jobb. Det var en vakt som jeg så på som et mareritt og jeg kunne ikke hjelpe alle slik som jeg ville.

Jeg har jobba i cirka 3,5 år i ufrivillig deltid, og den her(tar opp telefonen) er mitt værste mareritt. Jeg vet aldri når jeg skal på jobb, og telefonen kan ringe 5 på 10 på kvelden. Og jeg får spørsmålet om jeg kan komme på en nattevakt. Selvfølgelig sier jeg ja, jeg trenger jo pengene.

Det er vanskelig og aldri kunne planlegge sin egen hverdag, og mange av medlemmene i fagforbundet har det slik.

Vi må gjøre noe med det. Dere må gjøre noe med det.

På min faste arbeidsplass var det rundt 60 % som jobba ufrivillig deltid nå i dag er det nesten 80%. Det er ikke greit!

Og dette er snakk om våre besteforeldre på sykehjem som har bygd landet vårt og må kanskje sitte i to timer med våt bleie. Sånn kan vi ikke ha det.
Mine besteforeldre er verdt mye mer enn alle pengene i Hele verden.

Christina Beck Jørgensen
Styremedlem i Norges sosiale forum og
Nestleder – Fagforbundet Ungdom

Les mer her i Arbeideravisa