LO-kongressen vedtok våres  å opprette et faglig senter for papirløse og jobbe for arbeidstillatelse til mennesker som oppholder seg uten oppholdstillatelse i Norge. 

Foto: Linn Cathrin Olsen, NTB Scanpix

Erfaringer fra norsk fagbevegelse og den svenske fagbevegelsen sitt ”Fackligt center för papperslösa”, viser at papirløse blir grovt utnyttet på det svarte arbeidsmarkedet. Papirløse er mennesker som har søkt asyl og fått avslag, men av ulike årsaker ikke kan returnere til hjemlandet sitt. Det kan også være arbeidsinnvandrere som har vært her lengre enn de har lov til.

Mange har vært her i mange år. Dette er mennesker som ikke har arbeidstillatelse, oppholdstillatelse eller andre norske papirer. De er her, men de er ikke registrert her. De er usynlige. Dette gjør de også lette å utnytte, de har ikke mange valgmuligheter og må ofte ta til takke med arbeidsvilkår langt under de som er avtalte mellom partene i arbeidslivet.

Et faglig senter for papirløse skal ikke bistå i asylprosesser eller gi helsehjelp, det skal gi faglige råd til en sårbar gruppe arbeidstakere. Dette vil gi papirløse som blir utnyttet på arbeidsplassen et sted å gå for støtte og råd. Men kan­skje enda viktigere vil et slikt senter kunne gi et tydelig signal til kyniske arb­eidsgivere om at det å bryte arbeidsmiljøloven får konsekvenser, også når ofrene er papirløse.

Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) har anerkjent at arbeidsmiljøloven også gjelder for papirløse arbeidstakere, og at retten til å organisere seg også gjelder papirløse. Det kreves at det skilles mellom arbeidsmiljølov og utlendingslov, og mellom innvandrerstatus og status som arbeidstaker. Papirløse står helt uten forsvar og beskyttelse på arbeidsplassen og er der­med blant de mest sårbare i norsk arbeidsliv. Men det handler ikke bare om det, det handler om å forsvare de rettighetene vi har kjempet frem. Gjennom å fjerne alternativet med å ansette en papirløs uten rettigheter, verner vi om tarifflønn, arbeidstidsbestemmelser og arbeids­forhold.

De papirløse trenger inntekt til livsopphold. Derfor er det ikke et spørsmål om de kommer til å arbeide, det er et spørsmål om hvilke forhold vi skal aksep­tere at de jobber under. Det sentrale poenget er ikke hvorfor de er her, de er her og vi må bestemme hvordan vi skal forholde oss til det.

Det at det finnes en papirløs underklasse, helt uten rettigheter gjør det mulig for arbeidsgivere å velge sosial dumping. LO har derfor nå tatt ansvar for å få opprettet et faglig senter for papirløse.