Gamle Otto i Rivern og fru Andersen i fjerde
møtes på lunsjbaren hver søndag klokka ett
Der kan de sitte ved vinduet og bare være
og se på ut på gaten de begge har sett
siden trærne på Myraløkka var små, siden ælva var grå
siden god trafikk på på Mysterud og trikken gikk på Bentsebru
der hver ettroms var stappa, med felles do uti trappa.

På hvert sitt bord, Otto med øl og en dram i glasset
Fru Andersen har kaffe og brød med karbonade
De veklser ikke ett ord, men de deler en masse
av drømmer og minner om hvordan man kan ha det
før gubben hennes daua, mens Otto fortsatt sjaua
da de hadde folk å besøke, og kunne skravle og spøke
og lunsjbaren fremdeles var litt skitten – før de strigla hele dritten.

Hver søndag klokka tre tømmer hun koppen, betaler og går
tar krykka og forsvinner sakte mot gaten og trappene opp
Han blir sittende og bestiller seg nok en tår
det er fremdeles plass til noen stive i en gammal kropp
og ute suser en tjuebuss, det er overskya, lett yr og tjue pluss
når middagsgjester fyller rommet er begge glassene hans tomme
han griper rullatoren han må bruke , snur seg og mumler – vi sees om ei uke.

Forfatter og foto: Kine Hagen Hermansen