FREDSPRISINITIATIVET 2012 – EU INGEN VERDIG VINNER

Norges sosiale forum har tilsluttet seg Fredsprisinitiativet 2012.

Nobels fredspris for 2012 er tildelt EU. En viktig side av EUs utvikling de siste  rene handler om militarisering og opprustning. EUs medlemsland står for en tredjedel av verdens våpeneksport, er nest størst i klassen av militære forbrukere og omsetningen til enkelte EU-medlemmers våpenselskaper overgår utviklingslands nasjonale budsjetter.

Fredsprisinitiativet 2012 er en koalisjon av aktører fra norsk sivilsamfunn som stiller seg kritiske til tildelingen. Fredsprisen skal i hovedsak premiere aktører og organisasjoner som i løpet av det siste året har gjort mest for nedrustning og forbrødring. Vi mener EU er et politisk prosjekt som ikke oppfyller disse kravene. På bakgrunn av EUs flerfoldige militære dimensjoner, mener vi derfor at tildelingen er uverdig.

På bakgrunn av dette inviterer Fredsprisinitiativet 2012 alle interesserte aktører til å bli med på markering søndag 9. desember 2012 på Youngstorget i Oslo kl 16:00.

Det vil være appeller fra
Tomas Magnusson (president International Peace Bureau),
Finn Erik Thoresen (styreleder Norsk Folkehjelp),
Andrea Sjøvoll (leder PRESS – Redd Barna Ungdom),
Hedda B. Langemyr (leder Norges Fredsråd),
Heming Olaussen  (leder Nei til EU) som ordstyrer.

Videre blir det fakkeltog med parolefrihet fra Youngstorget til Eidsvolds plass og påfølgende kultursamling på Eilifs Landhandleri i kort avstand fra Eidsvolds plass ca kl 18:00.

Hovedparole: «EU 2012: Ingen verdig vinner / No peace prize for our time»
Politisk hovedgrunnlag for markeringen:

«En viktig side av EUs utvikling de siste årene handler om militarisering og opprustning. EU står for en tredjedel av verdens våpeneksport, er den nest største militære forbrukeren i verden – med en opprustning på 280 milliarder dollar, der Kina til sammenlikning bruker 143 milliarder. Omsetningen til enkelte av våpenselskapene overgår utviklingslands nasjonale budsjetter. I de økonomiske redningspakkene til blant annet Hellas er det en forutsetning at de vedlikeholder våpenimporten sin, en våpenimport de egentlig ikke har behov for. EU er tuftet på en visjon om å være en regional stormakt. Som for stormakter flest går det hånd i hånd med maktpolitikk og militær hevdelse. Det er derfor et paradoks å gi Nobels fredspris til en aktør hvor disse dimensjonene står så sentralt. Vi mener det rett og slett er urimelig å gi en nedrustningspris til en union som fremmer militær opprustning.»

Mange grunner til å protestere
Utover denne hovedtilnærmingen, ser vi for oss et parolegrunnlag som også kan ta opp i seg andre sider ved EUs praksis som ikke fremmer grunnlaget for fred. Dette inkluderer for eksempel EUs krisepolitikk, framveksten av arbeidsløshet, sosial nød og ekstremisme, EUs handelspolitikk overfor utviklingsland, EUs håndtering av flyktninger og asylsøkere gjennom Schengen-systemet, Frontex m.v. Vi ser for oss stor grad av parolefrihet, så lenge det er i overenstemmelse med den politiske plattformen og hovedparolene som bygger på denne.

Tilsluttede aktører
Tidligere Nobelprisvinner Mairead Maguire (1976),
Tidligere prisvinner International Peace Bureau (1910),
ATTAC Norge, ATTAC Island, ATTAC Europa,
Bestemødre for fred,
Rød Ungdom,
Senterungdommen,
Senterpartiet,
One People,
Ungdom mot EU,
Nei til EU,
Sosialistisk Ungdom,
Sosialistisk Venstreparti,
Rødt,
Revolusjonær Kommunistisk Ungdom,
Folkebevægelsen i Danmark,
Informasjonsarbeidere for fred,
Internasjonal kvinneliga for fred (IKFF),
Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG),
Norges Sosiale Forum,
LO Oslo,
Demokratisk Europa (DK),
Oslo Grafiske Fagforening,
PRESS – Redd Barna Ungdom,
Motmakt,
Självständighetspartiet (Finland),
Kvinnor för fred (Sverige),
Kvinnor för fred (Finland),
Kommunistisk Plattform (KPml),
Nei til nye NATO,
Norges Fredslag,
Norges Fredsråd

For mer informasjon: Les mer på Norges fredsråds sine hjemmesider
Eller kontakt Norges Fredsråd på inger@norgesfredsrad.no
Se også Facebooksiden til markeringen.

Skal vi snu mens vi enda har tid?

Globaliseringskonferansen er et møtested og et samarbeidsforum for aktivister, tillitsvalgte og andre engasjerte i de miljøene i Norge som arbeider for en verden der hensynet til mennesker, samfunn og miljø settes foran hensynet til fortjeneste. I løpet av de fire dagene konferansen pågår, holdes en rekke stormøter, seminarer, verksteder, debatter og foredrag med innledere fra både inn-og utland. I tillegg satser konferansen på fristende kulturinnslag som kulturbarnehage, konserter, film og bokbad.

Mobiliseringskoordinator søkes

Norges Sosiale Forum søker mobiliseringskoordinator for Globaliseringskonferansen 2012.

Norges Sosiale Forum arrangerer annethvert år Globaliseringskonferansen som trekker aktivister og engasjerte mennesker fra hele landet. De tidligere globaliseringskonferansene har vært blant de største politiske konferansene i landet, og i 2008 var vi nesten 2000 deltakere. Årets Globaliseringskonferanse avholdes 1.-4. november på Folkets Hus.

Les videre

Tid for å melde inn møter til Globaliseringskonferansen 2012

Globaliseringskonferansen er hovedarrangementet til Norges sosiale forum (NSF) som er en sosiale bevegelse og et nettverk av politiske organisasjoner. For å kunne mobilisere og koordinere oss fram til en best mulig konferanse er vi nødt til å få inn informasjon om møtene de ulike organisasjonene ønsker å bidra med så tidlig som mulig. I denne forbindelse har vi satt frist for å komme med forslag på opplegg og møter til Globaliseringskonferansen til den 28. mars.

Konferansen er et møtested og et samarbeidsforum for aktivister, tillitsvalgte og andre engasjerte i de miljøene i Norge som arbeider for en verden der hensynet til mennesker, samfunn og miljø settes foran hensynet til fortjeneste. I løpet av de fire dagene konferansen pågår, holdes en rekke stormøter, seminarer, verksteder, debatter og foredrag med innledere fra både inn-og utland. I tillegg satser konferansen på fristende kulturinnslag som kulturbarnehage, konserter, film og bokbad. Det er forventet over 2000 deltagere på konferansen og mer enn 80 organisasjoner vil være representert.

Hvordan melde inn et møte

For å kunne bidra med program på konferansen er alt dere trenger å gjøre å fylle ut skjemaet for forslag på møter som dere finner i menyen til høyre på denne siden.

Temaet på møtet/arrangementet som meldes inn må ikke være knyttet til ett av de tre hovedsporene, men dersom det kan vinkles opp til dem er det større sjanse for at det kommer med i programmet. Skjema for inmelding av møter

Oppfordring til samarbeid
I 2010 fikk programgruppa inn forslag på dobbelt så mange møter som det var tid til på Globaliseringskonferansen. Styret har derfor vedtatt å prioritere møter som er laget i samarbeid mellom flere organisasjoner. Møter foreslått av kun en organisasjon vil også bli vurdert, men vi oppfordrer til samarbeid.

På NSF sine nettsider kan dere lese mer om  Globaliseringskonferansen 2012.
Spre gjerne informasjonen videre til andre aktuelle organisasjoner.

Hvordan bli medlem i NSF

Vi oppfordrer alle organisasjoner som ikke er medlem til å vurdere dette, det som må til er at ledelsen i organisasjonen stiller seg bak NSF sin plattform og kan vise til et styrevedtak. Det er imidlertid ikke nødvendig å være medlem for å melde inn et møte til konferansen.

Les videre

Antirasisme og åpenhet

Ett av hovedtemaene for Globaliseringskonferansen 2012 er rasisme og åpenhet. Konferansen vil derfor være et sentralt samlingspunkt for personer og organisasjoner som jobber mot rasisme og fremmedfrykt.

Økonomisk krise og sosial nød skaper grobunn for rasisme og fremmedfrykt.
Høyrepopulistiske partier får stadig større oppslutning i Europa og rasismen fører til at vi har grupper som sliter med å komme seg inn på arbeidsmarkedet og bli inkludert i samfunnet generelt.

Høyreekstreme grupper har i lengre tid vært på frammarsj i Europa og i Norge opplevde vi for kort tid tilbake den verste terrorhandlingen siden krigen. Handlingen var basert på rasisme, ekstremisme og kvinneforakt. I etterkant reiste det seg et engasjement for demokrati, antirasisme og åpenhet. I det siste har også engasjementet for asylsøkere og papirløse flyktningers situasjon økt. Samtidig vi vet at en av de valgsakene som drar flest stemmer bygger på fremmedfrykt. Vi stiller spørsmålene hva vil skje framover med Europas behandling av minoriteter og mennesker på vandring og hva gjør rasisme med dagens samfunn?

Vi skal sette antirasisme på dagsorden og bidra til en mer åpen og inkluderende samfunn. Dette skal vi gjøre fordi vi vet at en annen verden er mulig.